Hvilket forhold har du til bind, tamponger og truseinnlegg?
De fleste av oss menstruerende kvinner har nok tatt i bruk i hvert fall ett av disse produktene en eller annen gang i løpet av livet, om ikke hver eneste måned. Det er fordi disse konvensjonelle produktene har hatt mest makt på markedet, og det lenge har vært de eneste alternativene. Tenk så mye andre kan tjene på at du kaster et produkt du kjøpte etter kun noen få timers bruk.
Media avdekker stadig flere problemstillinger når det gjelder forurensing av klima og miljø. Et område som ikke har fått mye oppmerksomhet ennå, er engangsartiklene som brukes til menstruasjonsbeskyttelse, selv om det har en skremmende negativ påvirkning på miljøet. Det er nok flere grunner til at dette ikke har blitt diskutert så mye ennå, og en av dem er nok at vi lenge ikke har hatt noe annet valg. Uansett hvor mye vi skulle ønske vi kunne slippe mensen, kommer vi til å måtte gå gjennom det. Det gjør også at vi må ha noe å beskytte oss med.
Når det gjelder produksjon av engangsprodukter som bind og tamponger, er det to miljøbelastende problemstillinger å forholde seg til. Det er ressursene som blir brukt i produksjonen av dem og søppelen etter bruk. Først og fremst er produksjonsdelen en stor påkjenning for miljøet, og senere kommer den krevende behandlingen av avfallet fra brukte produkter.
Bomullsproduksjonen er den som bruker mest sprøytemidler i verden!
For at bind og tamponger skal se ut slik de gjør når du kjøper dem i butikken, er det en lang rekke ressurser som blir brukt, som bomullsplanter, plante- og innsektsmidler, vann, blekningsmidler og andre kjemiske midler.
I produksjon av bind og tamponger blir det ofte brukt store mengder kjemikalier til å fremstille både bomull og plast. Tampongene vi har i dag er laget av en blanding av bomull og viskose. Bomullen dyrkes ved hjelp av kjemiske midler og gjødsling. For at tampongene skal gi en hvit og ren farge, må viskosen gjennom en blekningsprosess. Dette involverer utslipp av dioksiner som er klorholdige giftstoffer som dannes under forbrenning av organisk materiale. Dioksin er ikke bare uheldig for miljøet, men også skadelig for mennesker og kan øke risikoen for kreft og nedsettelse av immunforsvar ved lang tids eksponering.
I ikke-økologisk bomullproduksjon blir det brukt kjemiske innsekts- og plantevernmidler som ødelegger biologisk mangfold. Dette kan også føre til dødelig forgiftning hos bomullsarbeiderne.
Bomull er også en svært vannkrevende plante. Visste du at det kreves så mye som 20 000 liter vann for å produsere 1 kg med bomull? Det er mye vann, det!
Ett år med bind, tamponger og truseinnlegg slipper faktisk ut så mye som 5,3 kg med CO2 utslipp.
Visste du at en pakke med bind inneholder omtrent like mye plast som fire plastposer?
Tamponger, bind og truseinnlegg generer mer enn 200 000 tonn avfall hvert år, og alt inneholder plast. Bind kan faktisk inneholde så mye som 90 % plast!
Polyeten er den typen plast som det fremstilles mest av på verdensbasis. LDPE er en type polyeten som brukes i tampongapplikatorer og plasten i et bind. Behandlingen av LDPE krever store mengder fossilt brennstoff og har innvirkning på global oppvarming.
Plastavfallet etter engangsprodukter ender opp på søppeldynga, eller i verste fall havet, elver og på strender. The Marine Conservation Society har rapportert etter strandopprydning at de har plukket opp gjennomsnittlig 4,8 menstruasjonsartikler per 100 meter.
Menskoppen skåner miljøet for store mengder farlig avfall.
Bind og tamponger er avfall som ikke kan gjenvinnes. Det kastes omtrent 100 milliarder bind og tamponger hvert år i verden. I Norge bruker en kvinne ca. 11 000 engangsprodukter i løpet av livet, som tilsvarer omtrent 125 til 150 kg avfall. Ikke alt dette havner i søppelkassen. Det er flere som ikke er klar over konsekvensene av å kaste bind og tamponger i toalettet. I Storbritannia for eksempel fant de ut at det skylles opp mot to milliarder menstruasjonsprodukter ned i do hvert år. Dette er årsaken til omtrent 75 % av alle tette rør. Dette er farlig både for rørene og for naturen vår.
Avfall som kommer på avveie kan ta hundrevis av år før det brytes ned. Tampongapplikatorer tar omkring 500 år å bryte ned. Det at avfallet brytes ned betyr dog ikke at det forsvinner. Det betyr at det brytes ned til mikroplast, og blir såpass smått at det blir nærmest umulig å fange opp.
Heldigvis har vi i dag fått flere bærekraftige alternativer på markedet! Menskoppen er altså et gjenbrukbart alternativ. Du bruker den igjen og igjen for hver syklus, og den holder i opptil 10 år.
Kilder:
https://friendsoftheearth.uk/plastics/plastic-periods-menstrual-products-and-plastic-pollution